Franskfotball.com

Mesterlige Marseille får toppkarakter

&MaxW=640&imageVersion=default&AR-141009581

Første fjerdedel av Ligue 1-sesongen er unnagjort. Arilas Ould-Saada har evaluert lagenes prestasjoner og delt ut karakterer.

9 av 38 runder av Ligue 1-sesongen 2014/15 er ferdigspilte, hvilket betyr at vi er så godt som kvartveis. Det betyr også at vi har sett nok kamper til å kunne danne et grunnlag for evaluering av de tjue lagene i ligaen.

Til å evaluere lagene bruker jeg den norske grunnskolens karaktersystem fra 1 til 6. Jeg legger vekt på resultater og prestasjoner i forhold til forventninger foran sesongen, men andre faktorer – skader for eksempel – kan spille inn i sluttvurderingen.

Lagene er rangert etter sin nåværende posisjon på tabellen, karakteren står i rødt.

1. Marseille 6

Da Gignac sikret Marseille sin sjette strake seier i Ligue 1, på overtid mot Caen, oppstod en situasjon som på mange måter beskriver tilstanden i Marseille. Spissen, som er toppscorer i Ligue 1 med ni mål, spurtet bort til trener Marcelo Bielsa for å gi ham en klem. Responsen han fikk var at han måtte roe seg ned. For er det noe lagene til den argentinske treneren er kjent for, så er det å rakne utover sesongen på grunn av overbelastning og indre konflikter.

For øyeblikket er det ingenting å utsette på Marseille. En kombinasjon av deres storslagne form og alvorlige startproblemer i PSG har skaffet laget fra havnebyen en luke på fem poeng ned til serietoer Bordeaux. Spillere som Nicolas N’KoulouGiannelli ImbulaDimitri Payet og André-Pierre Gignac har funnet tilbake til sitt absolutte toppnivå. Marseille har allerede scoret 23 mål denne sesongen, og framstår som et av de desidert mest underholdende fotballagene i fransk fotball siden tusenårsskiftet.

2. Bordeaux 5+

Den tradisjonsrike klubben fra vinbyen har de siste sesongene først og fremst vært kjent for dørgende kjedelig fotball og tabellplasseringer i ingenmannsland. Siden Willy Sagnols ankomst denne sommeren har dette endret seg drastisk. Blåtrøyene er et av ligaens mest fintspillende lag, og resultatene har fulgt med. Spesielt midtstopper Lamine Sané og den offensive midtbanespilleren Diego Rolán har vært toneangivende.

Noen feilskjær tyder imidlertid på at Bordeaux ikke er klare for å utfordrer topplagene over en hel sesong helt ennå. Laget har bare tapt to kamper, men tapene har kommet mot Reims og Guingamp, to av ligaens desidert svakeste lag.

3. Paris Saint-Germain 3

Tre seiere og seks uavgjort er fasiten for de soleklare gullfavorittene etter en fjerdedel av sesongen. Mens de forrige sesong straffet sine motstandere nådeløst, sliter hovedstadslaget nå enormt med å avgjøre kamper. Hele fire ganger har pariserne rotet bort en ledelse – senest mot Monaco, hvor de slapp inn et klønete utligningsmål på overtid. Årsaken bak de skuffende resultatene er en blanding av mindre motiverte spillere i seriekampene, motstandere som kjenner bedre til spillet deres, og skader på nøkkelspillere som Thiago Silva, Zlatan Ibrahimovic og Ezequiel Lavezzi.

Spilleren som har måttet tåle mest tyn siden starten av sesongen, er Edinson Cavani. Den tidligere Napoli-spilleren, som ble hentet for 64 millioner euro forrige sommer, har prestert langt under pari. Selv når Cavani, i fraværet av Ibrahimovic, har fått spille i sin ønskeposisjon, har uruguayaneren sett treg, ubesluttsom og svak ut. En spiller som derimot har nytt godt av Zlatans skade, er Javier Pastore, som har funnet tilbake til sitt toppnivå i rollen som fremskutt playmaker på midtbanen til Paris.

FLOPP: Edinson Cavani er fransk fotballs sorte for om dagen.

FLOPP: Edinson Cavani er fransk fotballs sorte for om dagen.

4. Lille 4

Lille har denne sesongen fortsatt i samme spor som i fjor: Tynne framover, men bunnsolide bakover. Det vil si, fram til helgens møte med Lyon, da Alexandre Lacazette banket tre kuler forbi Vincent Enyeama. Bortsett fra det stortapet har Lille kun sluppet inn to mål i ligaen, men angrepsspillet har vært av sorten du sovner av selv om du har slukt fem Red Bull og tre koffeinpiller. Bare tabelljumbo Guingamp har scort færre mål enn René Girards menn.

Nå skal det sies at Lille har slitt med et tøft kampprogram (CL-kvalik og EL), og at dette har gått hardt ut over skadesituasjonen. I sin forrige kamp hadde ikke laget nok spillere til å fylle opp benken. Et lyspunkt, i tillegg til det gode forsvarsspillet, har vært prestasjonene til Divock Origi. Den Liverpool-utlånte spissen har vært involvert i fire av lagets syv seriemål, og trener Girard blir trolig skremt av tanken om hvor laget hans hadde ligget på tabellen uten det belgiske stortalentet på topp.

5. Nantes 5+

«Les Canaris», kanarifuglene, hadde forbud mot å kjøpe spillere i sommerens overgangsvindu. Allikevel står de med like mange poeng som PSG etter ni kamper. Suksessen er først og fremst bygget på solid forsvarsspill, men laget har hatt den nødvendige effektiviteten offensiv til å stikke av med tre poeng istedenfor ett i en rekke kamper. De to eneste tapene har kommet mot Monaco og Lille, og kampprogrammet i oktober (Reims hjemme, Évian borte) tilsier at sesongstarten til Nantes kan bli enda mer imponerende.

Kjøpsforbudet har gitt en rekke unggutter muligheten til å vise seg fram. Yacine Bammou og Georges-Kévin Nkoudou er eksempler på dette. Førstnevnte har etablert seg som førstevalg på topp, mens sistnevnte har scort et mål og framprovosert to straffespark på lagets tre siste kamper. I tillegg har midtbanetalentet Jordan Veretout hevet prestasjonsnivået sitt betraktelig siden sist sesong.

6. Lyon 4

August var en grusom måned for Lyon. Laget tapte tre strake kamper i ligaen, og røk ut mot rumenske FC Astra i Europa League-kvalik. En usannsynlig mengde skader preget også sesonginnledningen i stor grad. Det hele resulterte i at klubbpresident Aulas kalte inn til et stort oppvaskmøte, og det ser ut til å bære sine frukter.

Lyon er nå ubeseirede på fem kamper, og stiller regelmessig med mellom åtte og ti egenutviklede spillere i førsteelleveren. Laget er, etter Marseille, kanskje det mest behagelige å se på i Ligue 1 denne sesongen. I tillegg til allerede etablerte Alexandre Lacazette, som har scoret syv seriemål så langt, har unggutter som den finslepne playmakeren Nabil Fékir og den lynhurtige spissen Clinton N’Jie vært blant sesongens store åpenbaringer i Frankrike.

HAT-TRICK: Alexandre Lacazette senket Lille på egenhånd denne helgen.

Alexandre Lacazette senket Lille på egenhånd denne helgen.

7. Montpellier 5-

Montpellier kan skryte av å være det eneste laget som har slått Marseille under Marcelo Bielsa. Seieren på Stade Vélodrome står igjen som den beste offensive prestasjonen til Rolland Courbis‘ menn, men den er ikke et godt bilde på Montpelliers sesonginnledningen. Det sørfranske laget har levert tilfredsstillende resultater, men har først og fremst prestert i den defensive delen av spillet. Ingen Montpellier-kamp denne sesongen har inneholdt mer enn tre mål, og laget har aldri sluppet inn mer enn ett mål i en kamp.

Den unge midtbanespilleren Morgan Sanson har kompensert for fraværet av Rémy Cabella på en briljant måte så langt. Det samme kan man ikke si om klubbens sommersigneringer, Dylan GissiPaul LasneLucas Barrios og Kévin Bérigaud. Spesielt sistnevnte har vært skuffende.

8. Toulouse 5-

Lag som fokuserer på å spille fin fotball har vært en mangelvare i fransk fotball de siste årene, men Toulouse-trener Alain Casanova er en av dem som fortjener ros. I en utypisk 3-5-2-formasjon har laget fra den rosa byen begynt å spille behagelig fotball basert på kortpasningene, og resultatene begynner å komme. Seiere over Lyon, Rennes og Saint-Étienne, og uavgjort mot PSG, tyder på at Toulouse begynner å nærme seg topplagene.

Wissam Ben Yedder var forventet å bære Toulouse denne sesongen, og han har levert varene. Den kortvokste teknikeren har scort i seks forskjellige kamper, og viser en effektivitet foran mål som få kan matche. Han kjemper for øyeblikket mot André-Pierre Gignac og Alexandre Lacazette om en plass i landslagstroppen, og selv om Gignac fikk plassen denne gangen, skal man ikke se bort fra at Ben Yedder er et av navnene på Deschamps’ neste liste.

LEVERER: Wissam Ben Yedder har levd opp til forventnigene denne sesongen.

Wissam Ben Yedder har levd opp til forventnigene denne sesongen.

9. Metz 5+

Det har blitt en tradisjon i Ligue 1. Et lag rykker opp, alle dømmer dem nord og ned, og det ender opp med å overraske alle i sesonginnledningen. Forrige sesong var det Nantes, denne sesongen er det Metz. Laget har rykket opp to sesonger på rad og baserer seg i stor grad på spillere fra sitt eget akademi, men lå allikevel med like mange poeng som PSG etter åtte serierunder. 3-0-tapet borte mot Évian i niende serierunde viste imidlertid at laget hører til på nedre halvdel av tabellen, og det er trolig der de kommer til å ende.

Det var grunn til å være bekymret da lagets superspiss og publikumsyndling Diafra Sakho ble solgt til West Ham på slutten av overgangsmarkedet. Men, i likhet med Sakho i Premier League, har hans erstatter, venezuelaneren Juan Manuel Falcón levert varene i Ligue 1. Spissen står med fire seriemål så langt.

10. Saint-Étienne 3+

Unnskyldningen først: Saint-Étienne har i sine tre siste seriekamper fått minst to hele hviledager mindre enn sin motstander. Forrige uke spilte laget Europa League-kamp torsdag klokken 21:00 og Ligue 1-kamp søndag klokken 14:00. Men faktum er at fjorårets fjerdeplass har prestert under pari så langt denne sesongen. Defensivt er de solide, men framover i banen er de preget av mangel på kreativitet, bevegelse og effektivitet.

Skader på nøkkelspillere som Loïc Perrin og Romain Hamouma har preget sesongstarten til Saint-Étienne, og få enkeltspillere har tatt ansvar i deres fravær. Spillere som Mevlut Erding, Ricky van Wolfswinkel og Fabien Lemoine har periodevis vært gode, men prestasjonene har ikke vært stabile nok. Landslagspausen er en god mulighet til å samle tankene og få noen spillere skadefrie etter to tap på de to siste seriekampene.

11. Nice 4+

Sesongstarten til Côte d’Azur-laget har vært preget av taktisk vingling og ustabile prestasjoner. Trener Claude Puel eksperimenterte med både 4-1-4-1 og 3-5-2, med en 17. plass etter seks kamper som resultat. 4-0-tapet mot Marseille og 3-1-tapet mot Bordeaux tvang Puel til å finne en løsning på problemene. Etter at man vendte tilbake til 4-2-3-1 har prestasjonene blitt langt mer stabile, spesielt defensivt. 1-0-seiere over både Lille og Monaco de siste ukene vitner om at en etterlengtet balanse er funnet, men tiden vil vise hvilket nivå laget holder på sikt.

To spillere har skilt seg ut positivt for Nice denne sesongen. I de første kampene var Alexy Bosetti bærebjelken i laget, gjennom sin energi og konstante aktivitet. I det siste har den elegante brasilianeren Carlos Eduardo, på lån fra Porto, vært den fremste bidragsyteren til lagets gode resultater.

VINGLETE: Claude Puel har brukt lang tid på å finne vinneroppskriften.

Claude Puel har brukt lang tid på å finne vinneroppskriften.

12. Rennes 4-

Resultatmessig har sesongen til Rennes vært svak så langt, men klubben skal ha ros for å forsøke å utvikle et meget spennende konsept. På sitt beste er Phillippe Montaniers lag svært underholdende å se på, og det inneholder en rekke meget interessante spillere. Problemet har vært lagets ustabilitet og til tider vanvittige sjansesløsing. Det er verdt å nevne at halve Rennes-troppen har vært i klubben i ni måneder eller mindre, så det kan være lurt å gi dem litt tid.

I likhet med Rennes, er han svært ustabil i prestasjonene, men Paul-Georges Ntep er en av de mest lovende angrepsspillerne i fransk fotball per dags dato. Det er bare å ta en titt på kampen hans mot Lens i helgen for å konstatere at 22-åringen er umåtelig begavet. En annen begavet unggutt i Rennes er 21 år gamle Abdoulaye Doucouré, som har briljert på midtbanen denne sesongen.

13. Monaco 2+

Ja, Falcao, Rodriguez og Rivière er solgt. Men Monaco har – på papiret – fortsatt en mer solid tropp enn 90% av lagene i Ligue 1. Allikevel ligger monegaskerne kun tre poeng over nedrykksstreken. Den trøblete sommeren har naturligvis påvirket spillerne psykisk, men det er først og fremst taktiske blemmer som har felt Monaco denne sesongen. Nyansatte Leonardo Jardim ble hardt straffet etter å ha forsøkt seg på skyhøyt press og ultraoffensiv fotball i de første kampene, og har sett seg nødt til å revurdere planen sin.

Helgens kamp mot PSG var sesongbeste så langt, og forhåpentligvis for Monaco kan laget fortsette i samme spor etter landslagspausen. At de ender på en av de to første plassene er imidlertid usannsynlig. Kun to lag har klart det etter å ha ligget åtte poeng bak serielederen etter ni runder. Monaco ligger for øyeblikket 12 poeng bak Marseille.

BRUDD: Monaco-president Dmitri Rybolovlev har vært gjennom historiens dyreste skilsmisseoppgjør. På fotballbanen går det heller ikke veien.

Monaco-president Dmitri Rybolovlev har vært gjennom historiens dyreste skilsmisseoppgjør. På fotballbanen går det heller ikke veien.

14. Lorient 3+

Etter 25 år som trener i Lorient, forlot Christian Gourcuff klubben i sommer. Manchester United er et eksempel på hvor vanskelig det er å håndtere avgangen til innflytelsesrike trenere, og det har ikke vært enkelt i Lorient heller. I september tapte Lorient alle sine fire kamper uten å score et eneste mål. Til tross for noen sporadiske formtopper, kan det se ut til at oransjetrøyene blir å finne i nedrykksstriden denne sesongen.

Når Lorient vinner og storspiller, som i 4-0-seieren over Guingamp i august, blir de hyllet og kalt «talentfulle» og «spennende». Når de taper, som de vanligvis har gjort denne sesongen, er de «uerfarne» og troppen er «for tynn». Spillere som Jordan Ayew og Valentin Lavigne har glimtet til med gode prestasjoner, men de har kommet med for ujevne mellomrom til å kunne si at noen har vært spesielt gode i sesongstarten.

15. Évian 4-

Évian har vært det underligste laget i Ligue 1 denne sesongen. Etter seks kamper lå laget, med ett poeng, helt sist på tabellen. De så fortapte ut og de fleste – inkludert undertegnede – dømte dem til nedrykk. Det eneste poenget de hadde tatt, hadde de tatt mot ingen ringere enn PSG. Tre kamper og tre seiere senere, har Évian levert klubbhistoriens sesongstart i Ligue 1, med ti poeng på ni kamper.

Det var neppe tilfeldig at Évian og Daniel Wass fant tilbake godformen samtidig. Den anvendelige dansken har vært eksemplarisk i lagets tre siste kamper, og det har resultert i tre seiere. Wass står nå med fire mål, og ser ut til å være fast bestemt på å bidra til at laget beholder plassen i Ligue 1 før han forlater klubben enten i januar eller neste sommer.

WASS

Danske Daniel Wass har vært i fin form for Évian de siste ukene.

16. Reims 3+

Da Reims ansatte den uerfarne, offensive treneren Jean-Luc Vasseur i sommer, forventet man å få se et angripende, underholdende lag. «0-0 interesserer meg ikke», uttalte Vasseur, som virket å være et forfriskende tilskudd til ligaen. Uttalelsen har til en viss grad blitt fulgt opp, men det er fordi forsvaret til tider har vært katastrofalt, som i tapene mot Marseille (0-5) og Metz (0-3). Når laget har vunnet, mot Toulouse, Lorient og Bordeaux, har det primært vært et resultat av solid forsvarsspill. Til tross for noen solide resultater så langt, framstår Reims som en av de fremste nedrykkskandidatene denne sesongen.

Kantspilleren Odaïr Fortes har vært den mest avgjørende spilleren i Reims-angrepet. Han har notert seg for tre målgivende pasninger så langt, i tillegg til å ha slått et innlegg som – noe heldig – gikk i mål via en Bordeaux-spiller. Til sammen har dette skaffet Reims hele seks av ti poeng denne sesongen.

17. Caen 4

Caen er trolig det laget som har fått færrest poeng i forhold til hva de «fortjener» så langt. Tvilsomme dommeravgjørelser, bortsløsede målsjanser og generell mangel på marginer har overskygget Caens gode prestasjoner, med ambisiøs angrepsfotball og upåklagelig innsats. Til tross for å ha møtt lag som PSG, Marseille, Saint-Étienne og Lille, har Caen aldri vært spesielt underlegne i noen av sine kamper. Når et nyopprykket lag tilbyr så tilskuervennlig fotball, er det synd at det ikke fører til flere tellende resultater.

En av de store åpenbaringene i Ligue 1 denne sesongen har vært Caens midtbanespiller N’Golo Kanté. Den hardtarbeidende, aggressive, men også tekniske, midtbaneterrieren er den viktigste spilleren i lagets høye press når de ikke har ballen, i tillegg til å være verdifull i angrepsspillet. 20 år gamle Lenny Nangis har også vært en positiv overraskelse.

N'Golo Kanté har vært Caens beste spiller. Han kan beskrives som en mørk Marco  Verratti.

N’Golo Kanté har vært Caens beste spiller. Han kan beskrives som en mørk Marco Verratti.

18. Lens 3+

Da Lens sikret opprykket denne våren, var klubben forventet å investere store midler i spillerkjøp. En uforutsigbar aserbadsjansk investor og strenge økonomiske retningslinjer har imidlertid ført til at klubben ble nektet spillerkjøp denne sommeren, og opprykket til Ligue 1 ble godkjent så sent som en uke før seriestart. Derfor ble man nødt til å senke forvetningene, og den trøblete sommeren rettferdiggjør til en viss grad lagets svake posisjon på tabellen. Det er imidlertid unektelig at den tradisjonsrike klubben kommer til å slite med å beholde plassen denne sesongen.

Enkeltprestasjonene i Lens har variert svært mye fra kamp til kamp, som de gjerne gjør hos lag i bunnstriden. Men en fellesnevner i de kampene hvor Lens har prestert er at den 33 år gamle kraftspissen Adamo Coulibaly har vært solid. Angriperen er et verdifullt oppspillspunkt i lagets kontringsbaserte stil, og skaper trøbbel for motstanderlagenes forsvarere gjennom sin robuste fysikk.

19. Bastia 2

I motsetning til sin tidligere lagkamerat Willy Sagnol, har Claude Makélélé hatt store vanskeligheter i begynnelsen av sin karriere som klubbtrener. På pressekonferansen etter en svært trist prestasjon mot Lorient i helgen, lagets sjette kamp på rad uten seier, raste Makélélé mot sine egne spillere: «Alle sammen er nødt til å ta en runde med seg selv, for nå ser det ikke ut til at noen av spillerne har lyst til å spille». Supporterne var heller ikke fornøyde: «Få ræva i gir! Får ræva i gir!», runget det fra tribunen under hele kampen mot Lorient. Korsikanere er ikke kjent for å være tålmodige, og Makélélé er for øyeblikket den mest pressede treneren i Ligue 1.

Spilleren som har utmerket seg i størst grad så langt denne sesongen, er Brandão. Den brasilianske urokråken stanget ned Thiago Motta i andre serierunde, og pådro seg en seks måneder lang suspensjon. Midtbanespilleren Guillaume Gillet har vist gode tendenser, men det er stort sett lite positivt å rapportere om fra den korsikanske klubben for øyeblikket.

20. Guingamp 2+

Det var fullt forventet at Guingamp kom til å få vanskeligheter i starten av sesongen. Ettersom laget vant den franske cupen forrige sesong, har de spilt både fransk supercup og to Europa League-kamper denne sesongen. Med begrenset tropp og budsjett, skaper det tette kampprogrammet problemer for nedrykkskandidatene. I Ligue 1 har Guingamp tapt seks av sine syv siste kamper, og kun scoret forferdelige fire mål på ni kamper. Mot nedrykkskonkurrenter som har en mye luftigere kalender, har tabelljumboen utvilsomt noen tøffe måneder i vente.

Sesongens lyspunkt så langt var 2-0-seieren over greske PAOK i Europa League. Sylvain Marveaux, på lån fra Newcastle, glimtet til med to flotte scoringer. Prestasjonen var et friskt pust i en sesonginnledning som ellers har vært blottet av gode enkeltprestasjoner offensivt. Savnet av Mustapha Yatabaré, som scoret 11 seriemål og 8 cupmål forrige sesong, er stort.

4 Comments

  1. Tonje

    08/10/2014 at 10:10

    Har sett litt av de siste kampene til Evian, og det er for meg fortsatt en gåte hvordan Daniel Wass ikke er med på landsholdet.. Men at Evian er ett underlig lag er det liten tvil om. Slik var de i fjor og, til en viss grad.

    • Bah, twisting my … Bah, twisting my words, how common. Stop trying to impress me, your “academic” knowledge doesn’t show. “It’s quite obvious” doesn’t cut it, certainly not for apparently such a knowledgable individual as you are, but THEN AGAIN…

      • China

        02/05/2017 at 12:30

        Could you write about Phicyss so I can pass Science class?

    • montgomery ward coupons

      09/03/2017 at 18:14

      Gulbis et Soderling contre Federer en quart, tu appelle ça« pas d’adversaires qui pourraient réellement déranger voire plus le top 2 jusqu’en demies »?Verdasco contre Nadal en quart, même chose.Je reste sur mon impression que le quart de Tsonga est le plus facile

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *