Franskfotball.com

Øystein vurderer Ligue 1 ved nyttår

I sann tradisjon kommer vi i franskfotball.com med en oppsumering av det som har skjedd i ligaen så langt. Vi gir deg de beste signeringene, toppene/floppene, og ikke minst årets lag. Først ut er Øysteins vurdering

Det er langt fra uvanlig at vi finner overaskelseslag i toppen av Ligue 1, og denne gangen, som i 2009, er det Montpellier som har klart å blande seg inn med tungvekterne. I 2009 hadde “La Paillade” samlet 33 poeng ved halvspilt sesong, mens i år har laget fra syd samlet 37 poeng. Alle trodde laget ville falle av ved nyttår i 2009-sesongen, men René Girards seige mannskap holdt nesten helt inn. Laget lå an til en sensasjonell Champions League-plass, men kapitulerte i de siste fire serierundene, og måtte nøye seg med Euro League. Stammen består fortsatt av den gyldne Gambardella-generasjonen, men det er ingen tvil om at unggutta har spilt på seg langt mer rutine bare de siste to årene.  Ringrever som Cyrile Jeunechamp, Romain Pitau og Geoffrey Dernis har alle utspilt vikige roller som “læremestre” og har vært med å forme spillere som Mapou Yanga M’Biwa, Jamel Saihi og Younes Belhanda. Trioen danner i dag sentrallinjen i lagets 4-2-3-1-formasjon sammen med keeper Geoffrey Jourdren og targetspiss Olivier Giroud. Det er spesielt sistnevnte som har nådd overskriftene etter sine 13 nettkjenninger, noe som har alarmert hele fotballeuropa. Det som er morsomt med Giroud er at han ikke bare er en instinktiv spiss slik som Kevin Gameiro og Moussa Sow er, men han skaper og masse for sine lagkamerater. Hele seks målgivede har det blitt så langt, og det settes garantert pris på. Den meget karismatiske styreformannen Louis Niccollin vil nok gjøre alt i sin makt for å beholde sin juvel, men skulle det tikke inn et bud i 15-20 millioners klassen, tror jeg han kan få vanskeligheter med å si nei. Da har i så fall Montpellier et problem. For det nytter ikke beroe seg på en avdanket spiller som John Utaka, selv om han har vært brukbar denne sesongen.


Blir Giroud værende?

På toppen finner vi kanskje ikke så overaskende, Paris Saint-Germain. Med QSIs inntog har klubben brukt rekordhøye 90 millioner euro på spillerkjøp. Det er også disse pengene som gjør laget til serieleder, for fellesskapet PSG er fortasatt fraværende. Gang på gang har vi sett Pariserne avgjøre tette kamper etter enkeltprestasjoner av spillere som Kevin Gameiro, Javier Pastore, og ikke minst av keeper  Salvatore Sirigu. Spesielt forsvaret har slitt, og Diego Lugano virker ikke å være den riktige mannen som skal pares med den unge kapteinen Mamadou Sakho. Ett gjennomgående problem har vært  å få vingene i lagets 4-2-3-1 taktikk til å ta defensivt ansvar. Nenê og Jérémy Ménez har vært fremtredende i sitt offensive spill, men har ikke bidratt like mye bakover, og det straffer seg når laget flytter opp backene Ceara og Siaka Tiené. Tiltross for serieledelse ulmer det i hovedstaden. Nå som laget noe overaskende er slått ut av Euro-League virker det som om det endelig er grunnlag for å sparke Antoine Kombouaré. Dette er et navn som ikke har vært stort nok for ledelsen, og stadig linkes den hardtsatsende klubben til suksesstrenere som Guus Hiddink og Carlo Ancelotti. 01 januar ble nevnte Ancelotti ansatt, og han har garantert noen storfisker på blokken. Å få et navn av Ancelotties kaliber inn i ligaen er stort, da det skaper blest og interesse ikke bare for PSG, men også for resten av lagene.


Hva kan Ancelotti utrette?

Både Lyon, Lille og Rennes er å finne i toppen ved halvspilt sesongen. Marseille sliter fortsatt etter den rekordsvake innledningen, hvor laget til tider lå helt nederst. “Les Phocéens” har dog tatt seg kraftig sammen og er nå å finne på en syvende plass. Spesielt forsvaret så svakt ut innledningsvis, men en spiller som Nicolas N’Koulou har spilt på seg masse selvtillit, og fremstår nå som en bauta i forsvaret sammen med langt mer rutinerte Souleymane Diawara. Stephane M’Bia som nå er tilbake fra sitt lange skadeopphold har nå blitt flyttet opp i sin favorittposisjon, nemlig på defensiv midtbane. Dette gagner nok laget på sikt, spesielt etter de svake opptredene av Alou Diarra i denne posisjonen. Det er fortsatt noe som mangler offensivt for de hvite og blå, og det er tydelig at Lucho Gonzalez har slitt med å finne sin plass denne sesongen. Mye av det kreative er det Mathieu Valbuena som har stått for, en spiller som virkelig har gnistret i enkeltkamper. André Ayew har spilte på seg form utover sesongen sammen med Loic Rémy, mens Andre Pierre Gignac fortsatt latterliggjøres for sine svake prestasjoner,


Valbuena har fått Marseille på rett kjøl

Lyon var oppsiktsvekkende passive på sommerens overgangsmarked, men det var enkelt og greit på grunn av at laget ikke hadde råd til å kjøpe før de solgte. Den tidligere akademitreneren Rémi Garde ble hyret inn, og har gjort sine saker bra. Ved å bruke en stamme av unge spillere som Maxime Gonalons, Dejan Lovren og Bakari Koné har laget sett mye tryggere ut bakover, i tilegg til at lagets profiler Michel Bastos og Bafétimbi Gomis har spilt opp i mot sitt maksnivå. Lisandro Lopez har væt skadet store deler av sesongen, men i de siste fem kampene har vi sett hvor utrolig viktig han er for laget sitt. Kritikken som har blitt rettet mot årets Lyon-utgave går på at laget er for ungt. Dette har først og fremst gjort seg gjeldende i Champions League, for eksempel i de to kampene mot Real Madrid, hvor man regelrett ble slaktet. Savnet av en spiller som Jérémy Toulalan er nok større enn man tror.

Ser vi på tittelforsvarer Lille har de faktisk samlet to poeng mer enn på samme tidspunkt i fjor, men likevel ser man noen svakhetstegn. På papiret har man erstattet de spillerne som forsvant (Gervinho, Adil Rami og Yoann Cabaye), men i virkeligheten har det ikke vært like bra da spillere som Benoit Pedretti og Dimiti Payet har slitt med å fylle skoene til sine forgjengere. I tilegg har Moussa Sow vært et stykke unna fjorårsformen, noe som i grunn var spådd fra flere hold før sesongen. Gode prestasjoner av Eden Hazard og Florent Balmont har dog komponsert for Lille svakheter, og de to har flere ganger vippet kamper i Lilles favør. Man kan ikke unngå å nevne Joe Coles inntog i klubben, noe som også har fått positive ringvirkninger. Han og Hazard virker å ha fått en forståelse for hverandre, og de to kan bli en farlig konstellasjon i tiden fremover.


Hazard og Cole har begynt å finne tonen

Rennes ungdommer har prestert bra, men det er ikke alltid de klarer å vippe jevne kamper til sin fordel. Nysigneringene  Jonathan Pitroipa, Benoit Costil og Julein Férét alle har levert på et meget høyt nivå. Spesielt  Féréts hovmesterblik har kommet godt med denne sesongen, i tilegg til Pitroïpas driblerier på kant. Keeper Costil har gjort det meget skarpt, og hans overgang fra Ligue 2 til Ligue 1 har ikke vært merkbar i det hele tatt. Problemet til Rennes har vært på topp. Det ble lovet en ny spiss helt opp i 10 millioners-klassen før forrige overgangsvindu stengte, og mange håpte på Mevlut Erding. Den overgangen kollapset i timene før stengetid, og man måtte derfor nøye seg med andrevalget Youssouf Hadji. Forventningene hadde nok vært større til Erding, men Hadji har alt i alt vært skuffende, og sjansesløseriet hans har vært merkbart for Rennes. En spiller som har skuffet meg kanskje enda mer er Victor Hugo Montaño, som virker å slite med selvtilliten.

Av de store lagene er det kun Bordeaux som ikke er nevnt, men laget befinner seg fortsatt i en rehabiliteringsfase. Det snakkes enda om Gillot-revolusjonen. I det siste har det begynt å skje ting, for eksempel har han fullstending frosset ut tidligere profiler som Michaël Ciani og Mathieu Chalmé, som det begge har vært knyttet mye negativitet rundt. En ny spennende brasiliansk vingback ved navn Mariano er hentet inn, og det er ventet en spiss til og en midtbanespiller. Kan 2012 bli Bordeaux’ år?

Tabellen er på mange måter som forventet sett vekk i fra overaskelsen Montpellier og den store skuffelsen Sochaux. For hva har egentlig skjedd med de gule, som var kruttsterke i fjorårssesongen. Noen vil si at det har med trenerbytte å gjøre, for hvis vi ser nærmere på laget har man klart å beholde sine største profiler i Marvin Martin og Ryad Boudebouz. Det har vist seg at Mechda Bazdarevic ikke har vært riktig mann til å lede dette mannskapet, og han har heller ikke håndtert situasjonen med Modibo Maiga og Kevin Anin bra, hvor begge prøvde å trumfe gjennom overganger til engelske klubber. Dette bør en trener slå hardt ned på! Det er tydelig at det er misnøye i garderoben, og laget er langt fra like samkjørte som i fjor. Alle viste at de ikke kom til å gjenta femteplassen fra i fjor, men at de skal være i bunnstriden virker ille. Trolig kommer enkeltprestasjoner fra stjerneduoen Boudebouz og Martin til å redde klubben, men begge kommer etter alt å dømme til å forlate klubben til sommeren.


Stjerneduoen stikker til sommeren?

Av opprykkerne er det Évian som har gjort det best hva poeng angår, men i mine øyne har Dijon imponert mer spillemessig. De har bare ikke fått den uttellingen de fortjener. Spillere som Benjamin Corgnet og Brice Jovial har virkelig imponert i sin første sesong i Ligue 1, og de to kommer garantert til å bite fra seg også i andre halvdel. Ajaccio ligger sist som forventet, men Guillhermo Ochoa må gies honnør for den fantastisk jobben han gjør som lagets sisteskanse. Hadde det ikke vært for han er jeg overbevist om at klubben ville hatt dobbel så mange baklengsmål.

Sist, men ikke minst vil jeg nevne Brest, som jeg synes har gjort det skarpt denne sesongen. Samtlige spillere presterer jevnt over bra, og midtstopper Jonathan Zebina, som kom gratis fra Juventus må trekkes frem som årets kjøp. Oppsiktsvekkende er det at Brest har hele tolv uavgjortkamper på 19 forsøk. Med ltt flaks kunne flere av disse vært seire.

Årets lag

 

Salvatore Sirigu – (Paris Saint-Germain) – Stats: 19 kamper / 7 clean-sheet

Salvatore Sirigu har tatt Ligue 1 med storm, og har vært den matchvinnende keeperen PSG har trengt i innkjøringsfasen. Står for noen refleksredninger som er ut av en annen verden. Selv om han er hentet av QIS’ oljepenger, vil jeg betegne 3,5 millioner euro for denne spilleren som et røverkjøp.

Utfordrer: Aly Ahmada (Toulouse FC)

Mathieu Debuchy – (LOSC Lille) – Stats: 16 kamper / 3 mål / 1 assist

Mathieu Debuchy er tilnærmet fast inventar på rundens lag her på franskfotball.com, og det er ikke uten grunn. Det er få høyrebacker i ligaen som kan matche seg med han, og etter gode prestasjoner begynner han også å spille seg inn på det franske landslaget. Gjennom de første 16 kampene i år har han spilt opp i mot sitt toppnivå både offensivt og defensivt. Han er best når han kommer i driv over midtbanen, og kommer til innlegg, men han er ofte og helt nede på dødlinjen til motstanderen. Debuchy besitter en enorm løpskapasitet, og slår meget presise legg, noe som kanskje kan være et stikk til hans konkurrent på landslaget, Bacary Sagna.

Utfordrer: Céara (Paris Saint-Germain)

Nicholas N’Koulou – (Olympique de Marseille) – Stats: 15 kamper / 0 mål / 0 assist

Denne unggutten som ble henet fra Monaco før sesongen er en av de som har imponert meg mest denne sesongen. Det var skikkelig dårlige nyheter for Marseille når de allerede i tredje serierunde fikk en to måneders skade på sin stopper, Stéphane M’Bia. Det betydde at nigerianske N’Koulou måtte tre inn. 20-åringen har spilt så bra, at M’Bia ikke får plassen sin tilbake. Det er han derimot kanskje glad for. M’Bia har nemlig siden han ble omskolert ønsket seg tilbake til sin opprinnelig possisjon, sentralt på midtbanen.

Utfordrer: Mapou Yanga M’Biwa – (Montpellier Hérrault SC)


Julio N’Koulou, meget lovende stoppertalent.

Jonathan Zebina – (Stade Brestois) – Stats: 16 kamper / 0 mål / 0 assist

Denne gamle kjenningen returnerte til fransk fotball i sommer, og noe overaskende var det Brest som sikret hans underskrift. For Brest har dette vært utrolig viktig da man har slitt med skader på flere sentrale brikker i det bakre ledd. Brest har nytt godt av hans rutine, og Zebina skal ha mye av æren over at Brest er plassert over streken. Den tidligere Juventus-spilleren kan fort bli avgjørende for at laget fra nord-vest holder seg levende. Rett og lett en bauta av en spiller.

Utfordrer: Marko Basa (LOSC Lille)

Henri Bedimo – (Montpellier Hérrault SC) – Stats: 19 kamper / 1 mål / 1 assist

Gang på gang denne høsten har vi tatt ut Henri Bedimo på rundens lag. Med sine voldsomme klyv langs Montpelliers venstreside, har hatt gitt laget en ny dimensjon offensivt. Han har kanskje bare en assist, men han er svært ofte den personen som bygger opp angrepet fra sin kantposisjon. Det er og tydelig at spilleren har modnet noe, og er ikke helt bajas fremover slik som han var tidligere. Nå tenker han mer over valgene sine, og er mer solid bakvover enn noen gang.

Utfordrer: Benoit Trémoulinas (Girondins de Bordeaux)

Florent Balmont – (LOSC Lille) – Stats: 17 kamper / 2 mål / 0 assist

Dette er for meg den aller mest undervurderte spilleren i den franske ligaen, og det har han vært i tre sesonger minst. At han ikke får et oppkall til det franske landslaget er for meg et mysterium. Ingen jobber mer iherdig enn Balmont, og ingen er så sikker i pasningsspillet. Han gjør ingenting spektakulært ut av seg, men fokuserer på å levere jevne prestasjoner. I storoppgjøret mot PSG når alle snakket om duellen Hazard vs Pastore, var det Balmont som virkelig var kampens store spiller.

Utfordrer: Jamel Saihi – (Montpellier Hérrault SC)


Balomont, fortsatt ligaens mest undervurderte spiller.

Younes Belhanda – (Montpellier Hérrault SC) – Stats: 17 kamper / 5 mål / 4 assists

Den unge playmakeren har virkelig tatt steg denne sesongen, og er nok klar for en større liga om ikke lenge. Hasn teknikk er brilijant, og han har et herlig overblikk for spillet. Spesielt kjemien han har med Giroud er spennende, og dette samspillet er noe av grunnen til at MHSC er så høyt oppe denne sesongen. Belhanda har dog noe temperament, som han må lære seg å takle, men hans fem scoringer og fire assists snakker for seg selv.

Utfordrer: Cédric Barbosa – (Évian Thonon-Gaillard)

Mathieu Valbuena – (Olympique de Marseille) – Stats: 17 kamper / 4 mål / 9 assists

«Le petit vélo» (den lille sykkelen) som han kalles har vært Marseilles beste angrepsspiller denne sesongen, og har vært hjernen bak de fleste angrep. Spesielt har dette vært viktig i «down-perioden» til Lucho Gonzalez. Via sin kantposisjon er Valbuena flink til å utfodrere, og med sitt lave tyngdepunkt er han vanskelig å spille mot. Hans ni målgivede er flest i Ligue 1 denne sesongen, men ta og med at han har scoret tre flotte mål.

Utfordrer: Benjamin Corgnet – (Dijon DFO)

Eden Hazard – (LOSC Lille) – Stats: 19 kamper / 7 mål / 5 assists

Det belgiske vidunderbarnet er vel en av få spillere som kan gi Javier Pastore konkurranse om å blir årets spiller denne sesongen. Høydepunktet hans så langt denne sesongen må bli to-fots raidet han gjorde mot St.Etienne med en lekker avslutning med utsiden. Frekt av stortalenet, som stadig ser sin markedsverdi øke. Det er igrunn ingen grenser for hvor langt denne spilleren kan nå, og Jean-Pierre Papin uttalte tidligere i år at Hazard har kvalitetene til å nå opp til spillere som Messi og Ronaldinho.

Utfordrer: Javier Pastore (Paris Saint-Germain)

 

Kandidat til årets mål av Eden Hazard?

Michel Bastos – (Olympique Lyonnais) – Stats: 14 kamper / 5 mål / 5 assists

En av grunnen til Lyon har gjort det såpass bra var de prestasjonene Bastos lå ned i begynnelsen av sesongen. Brassen med det hurtige rykket har en av de beste skudd/innleggs-føttene i Ligue 1, og den har Gomis og Lisandro lært seg å utnytte. Bastos gjør det og selv til tider, og spesielt den måten han latterligjorde Marseille-forsvaret på i “L’Olympico” var stort å se på.

Utfordrer: Nenê (Paris Saint-Germain)

Olivier Giroud – (Montpellier Hérrault SC) – Stats: 18 kamper / 13 mål / 5 assists

Olivier Giroud er en fysisk sterk targetspiss som minner meg litt om André-Pierre Gignac på sine bedre dager. Det er dog en fundamental forskjell. Som nevnt innledningsvis er ikke  Giroud bare en instinktiv spiss slik som Kevin Gameiro og Moussa Sow er, men han skaper og masse for sine lagkamerater. Hele seks målgivede har det blitt så langt, og det settes garantert pris på. Flere storklubber jakter denne spilleren i januarvinduet, og han kan nok være aktuell for klubber som trenger en spiller inn som ikke er cup-tied.

Utfordrer: Bafétimbi Gomis – (Olympique Lyonnais)

Fem største overaskelser:

Her har jeg lagt til grunn spillere som ikke er ny av sesongen, som gjerne har vært litt mer “ukjent” tidligere.

1) Jamel Saihi – (Montpellier Hérrault SC)
2) Cédric Barbosa – (Évian Thonon-Gaillard)
3) Benjamin Corgnet – (Dijon DFO)
4) Alain Traoré -  (AJ Auxerre)
5) Alexis Thebaux – (SM Caen)

Fem største skuffelser:

1) Michael Ciani – (Girondins de Bordeaux)
2) Diego Lugano – (Paris Saint-Germain)
3) Alou Diarra – (Olympique Marseille)
4) Victor Hugo Montaño – (Stade Rennais)
5) Jérémy Morel – (Olympique Marseille)


Zebina har lappet sammen det skaderammede Brest-forsvaret

Fem beste signeringer:

1) Jonathan Zebina – (Stade Brestois) – Gratis
2) Salvatore Sirigu – (Paris Saint-Germain) – € 3,500,000
3) Julio N’Koulou – (Olympique de Marseille) – € 3,500,000
4) Henri Bedimo – (Montpellier Hérrault SC) – € 2,000,000
5) Benoit Costil – (Stade Rennais) – Ukjent

3 Comments

  1. Fridthjof Jørgensen

    03/01/2012 at 12:33

    Morsomt å se hvordan «årets lag» hittil har mistet PSG spillere på rad og rekke kontra din tidligere artikkel Øystein! men er helt enig med deg ;) Morsomt å se Nkoulou i elleveren..

  2. Øystein M. Telnæs

    04/01/2012 at 10:04

    Joda. PSG dabbet av noe etter den gode starten. Spesielt Pastore/Gameiro har slitt med å følge opp.

  3. Christophe Mangion

    05/01/2012 at 23:35

    Syns ikke det er feil med få PSG spilleret på laget, mange har i perioder hatt høyt topp nivå: Gameiro , Pastore og Matuidi. Men av ulike grunner ikke holdt jevnt nivå. Pastore har til tider spilt krise dårlig i alt for lang tid. Matuidi har vært skadet.

    Gameiro har vel heller vært jevnt god, men mangler kanskje topp nivå.

    Riktig nok syns jeg Nene skal rett inn på en slikt lag, var kanskje litt i skyggen av Pastore i en periode. Men er med Sirigu den mest stabile og beste spilleren for PSG. Skaper mye i alle kamper, scorer masse mål (7 som midtbanespiller), 4 assist. Og er rett og slett «alltid» god. Jeg har sett så og si alle PSG kampene og Nene er en av de offensive spillerne som bidrar mest bakover på banen. Er ofte han er ned å henter baller.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>